Yrkesskade og yrkessykdom
Yrkesskade og yrkessykdom
Enhver arbeidsgiver plikter å tegne lovpålagt yrkesskadeforsikring for skader påført sine ansatte. Det betyr at du kan fremme erstatningskrav overfor ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap hvis du blir skadet i arbeid eller påført en yrkessykdom.
Eksempler på yrkessykdom kan være løsemiddelskader og stråleskader. Retten til erstatning forutsetter i utgangspunktet at du har meldt skaden til NAV og fått skaden godkjent som yrkesskade. Både overfor NAV og forsikringsselskapet må du sannsynliggjøre at det foreligger årsakssammenheng mellom ulykken, skaden og det økonomiske tapet. Høyesterett vektlegger ofte fire vilkår når de vurderer om det foreligger årsakssammenheng mellom skaden og tapet:
- ulykken må ha hatt såkalt skadeevne
- det må foreligge akuttsymptomer
- det må foreligge brosymptomer
- skadens utvikling må være forenlig med alminnelig medisinsk viten om denne type skader
Det er du som skadelidt som må bevise og dokumentere at det foreligger årsakssammenheng mellom skaden og det økonomiske tapet.
I praksis er det en medisinsk spesialist som vurderer årsaksspørsmålet. Denne medisinske eksperten er imidlertid avhengig av å få dokumentasjon på hvilke plager du har hatt etter ulykken. Det er derfor viktig at lege kontaktes, slik at helseplagene etter ulykken blir nedtegnet i pasientjournalen. Erstatningsutmålingen ved yrkesskade er standardisert gjennom forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring.
Aktuelle erstatningsposter ved yrkesskade
- ménerstatning
- påførte og fremtidige utgifter
- påført hjemmearbeidstap
- påført og fremtidig inntektstap
- tap av forsørger ved dødsfall
- utbetaling gjennom annen forsikringsdekning; f.eks privat eller kollektiv ulykkesforsikring og uføreforsikring
Viktige tips i forhold til yrkesskade
– Meld skaden så snart som mulig
Er du påført skade i arbeid er det viktig å fylle ut skademelding snarest mulig og så fullstendig som mulig. Det er viktig å få frem selve hendelsesforløpet, da det er et krav om at skaden må ha skjedd ved en ytre hending/påvirkning, såkalt arbeidsulykke, og at dette har skjedd på arbeidsstedet og i arbeidstiden. Arbeidsgiver plikter også å melde skaden til NAV. Du er selv ansvarlig for å melde yrkesskaden til NAV innen fristen hvis ikke arbeidsgiver gjør dette. NAV har som hovedregel en meldefrist på 1 år.
– Kontakt lege så raskt som mulig
For å sannsynliggjøre årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden, herunder kravet om akuttsymptomer, er det viktig at du oppsøker lege innen 72 timer etter at ulykken har inntruffet og får journalført dine akutte plager som følge av skaden.
– Sørg for å oppsøke lege jevnlig etter skaden
Du må dokumentere såkalte brosymptomer. I dette ligger at du må dokumentere sammenhengende plager fra akuttfasen til en kronisk fase, dvs. 1-2 år etter skadetidspunktet. Dette dokumenteres gjennom journalnotater fra fastlege eller andre behandlere. Hvis du har vedvarende plager, må du derfor oppsøke lege jevnlig for å få dette dokumentert.
– Ta vare på kvitteringer for utgifter
Når skaden er godkjent av NAV som yrkesskade, vil du få dine påførte utgifter til medisiner, egenandeler, reiseutgifter etc. dekket gjennom HELFO. Det er derfor viktig å ta vare på samtlige kvitteringer for utlegg og oversende dette til HELFO fortløpende, og senest 6 måneder etter skaden. Utgifter som ikke dekkes av HELFO, kan søkes erstattet av forsikringsselskapet. Det gis kilometergodtgjørelse ved bruk av privat bil.
– Foreldelsesfrister
Du må melde yrkesskaden til NAV og ansvarlig forsikringsselskap så tidlig som mulig. Meldefristen er i utgangspunktet 1 år.
Foreldelsesfristen for krav på erstatning etter personskade er 3 år fra den dagen du fikk eller burde skaffet deg nødvendig kunnskap om skaden/tapet og den ansvarlige. For at fristen skal begynne å løpe, må du ha hatt kunnskap om at det foreligger en skade som har ledet til et økonomisk tap og/eller varig medisinsk invaliditet, samt kunnskap om den ansvarlige. For skader påført etter oktober 1998, plikter forsikringsselskapet å gi skriftlig varsel om at foreldelse vil bli påberopt. Kravet kan da tidligst foreldes 6 måneder etter varselet, forutsatt at du har meldt skaden til ansvarlig selskap innen foreldelsesfristen.
– Tariffavtaler
Gjennom arbeidsforhold kan du ha en tariffavtale som også gir erstatningsutbetaling for økonomisk tap og varig mén. For kommunalt ansatte se HTA.
For ansatte i staten, se HTA
– Andre forsikringsdekninger
Det er viktig å få gjennomgått samtlige forsikringer som du har for å få avklart evt. erstatningsutbetalinger. Kanskje har du selv eller arbeidsgiver tegnet uføreforsikringer, sykdomsforsikringer, ulykkesforsikringer eller reiseforsikringer. Som regel er det en meldefrist på 1 år. Hvis skaden ikke meldes innen fristen, kan kravet gå tap.
– Bruk av medisinske spesialister
Først når skaden er blitt 2 år gammel kan det innhentes en spesialisterklæring fra medisinsk sakkyndig. Spesialisten skal vurdere årsakssammenhengen mellom ulykken og skaden, samt graden av varig medisinsk invaliditet. Ofte vurderer spesialisten også graden av ervervsmessig uførhet som følge av skaden. Spesialisterklæringen er derfor et viktig dokument i erstatningssaken.
Videre er det av stor betydning hvilken spesialist som utarbeider erklæringen. Som et utgangspunkt bør du ikke akseptere forsikringsselskapets forslag til spesialist uten først å ha konferert med en advokat som er spesialist på personskade. Det er viktig at skaden utredes av uavhengig medisinsk spesialist med den riktige kompetansen.
-Yrkesskaden er også en trafikkskade
Når yrkesskaden også er en trafikkskade, må skaden også meldes til trafikkforsikringsselskapet. Ofte gir trafikkforsikringen bedre erstatningsdekning enn yrkesskadeforsikringen. Her kan du velge den dekningen som gir størst erstatning.
-Aksept av forsikringsoppgjør
Når du aksepterer selskapets erstatningstilbud, er det inngått en bindende avtale mellom deg og selskapet. Som hovedregel kan du ikke senere kreve en tilleggserstatning hos forsikringsselskapet. Det skal mye til for å få en sak gjenopptatt. Det er derfor lurt å få en advokat med spesialkompetanse til å vurdere erstatningstilbudet før du inngår endelig avtale med forsikringsselskapene.
Lenker:
- NAV
- NPE (Norsk Pasientskadeerstatning)
- HTA Hovedtariffavtalene i staten 1. mai 2022–30. april 2024
- Lovpålagt Yrkesskadeforsikring
- Helseklage.no Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
Advokatene
Hege Solberg Sandtrø og Benedikte Vinjum er begge advokater med spesialkompetanse innen personskade.
Vi har tilsammen over 40 års erfaring med et bredt utvalg saker. Vi bistår klienter i hele Norge, men har flest klienter og saker på Østlandet. Om du lurer på hvilke rettigheter du har med din sak – ta gjerne kontakt. Vi vil hjelpe deg og ivareta dine rettigheter, samt sørge for at du får et best mulig erstatningsoppgjør.
Personskadeadvokatene
Det lønner seg å ta kontakt så tidlig som mulig slik at du er sikret en profesjonell og riktig behandling av din skadesak overfor forsikringsselskapet.