Av Pål Gamlemoen Moss Avis 8. januar 2021
Hjemme på Jeløy sitter Jorid Iren Ødegaard under trappen. Der har hun hatt hjemmekontor helt siden 12. mars.
– Jeg synes det har fungert overraskende bra. Jeg trodde jeg skulle være mer avhengig av å ha folk rundt meg.
Hun fikk ny jobb rett før pandemien og rakk kun noen få pendleturer til jobben som BPA-rådgiver i Olivia assistanse før hjemmekontortilværelsen slo til for fullt. I tillegg jobber hun som spinninginstruktør på Ditt Treningssenter i Moss, men den jobben er satt helt på vent grunnet smittesituasjonen. I mellomtiden holder hun formen ved like på sykkelen hjemme. Slik vil det nok fortsette en stund til.
Søndag kveld talte Erna Solberg nok en gang til det norske folk. Da statsministeren var ferdig, var det åpenbart at de som kanskje håpet tiden på hjemmekontoret nærmet seg slutten, i hvert fall må belage seg på å sitte hjemme en god stund til.
De aller fleste sitter nok trygt på hjemmekontoret, men det finnes også personer som er uheldige og skader seg.
Hege Solberg Sandtrø i Advokatfirma Solberg Sandtrø i Moss har i 24 år jobbet med saker som dreier seg om personskade. Hun etterlyser større oppmerksomhet rundt hvilke forsikringsrettigheter man har når man skader seg på hjemmekontoret.
– Om man skader seg, kan det bli snakk om store erstatningssummer hvis man ikke klarer å komme seg tilbake på jobb. Om skaden blir å anse som en yrkesskade eller fritidsskade, kan da bli avgjørende for omfanget av erstatningen fra forsikringsselskapet og også enkelte rettigheter overfor NAV, sier Solberg Sandtrø.
Jobbskade eller ikke?
Hun frykter at mange ikke er klare over rettighetene de har om uhellet skulle være ute i disse hjemmekontordagene.
– Hjemmekontor har ikke vært så utbredt tidligere. Fremover vil vi kunne se at dette blir en mer aktuell problemstilling.
Så er jo det viktige spørsmålet som man stiller seg i disse hjemmekontordager, da de fleste sitter hjemme uansett: Når skal en skade defineres som yrkesskade, og når blir det fritidsskade?
– Du sitter på hjemmekontoret og skal lage deg lunsj. Du må ned på kjøkkenet, men faller ned trappen og slår deg. Satt du og jobbet da? Eller bare surfet du på nettet? I akkurat dette tilfellet vil nok yrkesskadedekningen være klar såframt du var på jobb og ulykken skjedde i arbeidstiden, sier Solberg Sandtrø og fortsetter:
– Du har samme dekning som om fallet skjer i trappen i kontorlokalene hos arbeidsgiver. Det kan imidlertid by på bevisproblemer, da du gjerne ikke har andre kolleger hos deg når du jobber hjemme og fallet skjer, sier Solberg Sandtrø.
Hun presiserer at rettspraksis fra slike saker tilsier at begivenhetsnære bevis nærmest er avgjørende for å få medhold i erstatningssaker.
– Derfor er det utrolig viktig at man kan dokumentere at skaden faktisk skjedde i forbindelse med arbeid og ikke i fritiden, sier Solberg Sandtrø.
Når er man på jobb?
Hun mener det gjerne er ganske strenge krav til hva som skal ligge under yrkesskadeforsikring og ikke. Ifølge Solberg Sandtrø er det slik at uhellet skal skje «i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden».
Med flytende arbeidstider på hjemmekontoret kan det ofte bli vanskelig å slå fast at skaden faktisk skjedde i arbeidstiden og på arbeidsstedet. Et eksempel hvor skaden kan falle utenfor, er hvis man skader seg på vei til nærbutikken for å kjøpe lunsj. Da er man ikke lenger på arbeidsstedet selv om butikkbesøket var i arbeidstiden.
– Jeg jobber både med yrkesskader og fritidsskader. Ved fritidsskader har man oftest dårlige forsikringsdekninger. Folk faller ned trapper og slår hodet i badegulvet, og hvis dette anses som fritidsskade, har man sjelden forsikringsdekning for inntektstap ved uførhet som følge av skaden. Skjer uhellet når man jobber på hjemmekontoret, vil inntektstap og utgifter dekkes av yrkesskadeforsikringen. Alt som skjer i den tidsperioden man sitter og jobber må anses som yrkesskade, mener Solberg Sandtrø og legger til:
– Men man har avgjørelse på at fallulykke på vei til søppelkassa falt utenfor yrkesdekningen, selv om man hadde hjemmekontor.
En annen ting som kan bli utfordrende, er at mange har en mer fleksibel arbeidstid ved hjemmekontoret. Noen jobber noen timer på formiddagen, for så å fortsette utover kvelden enkelte ganger.
– Det enkleste for forsikringsselskapene og arbeidstakerne er nok å ha arbeidstid fra åtte til fire. Da er du i hvert fall trygg om noe skjer da, men noen jobber gjør at du må være på jobb utover tradisjonell arbeidstid. Det kan bli en utfordring uavhengig av koronaen eller ikke. Hvor går grensen der du ikke lenger anses for å være på jobb? Når på døgnet opphører arbeidsforholdet? spør hun og fortsetter:
– Her tenker jeg at utgangspunktet må være at så lenge du plikter å være tilgjengelig for arbeidsgiver og faktisk sitter og jobber, så anses du å være dekket om du skader deg i trappen.
Forsøker å være bevisst på arbeidstiden
På Jeløy innrømmer Jorid Iren Ødegaard at hun ikke har tenkt så mye på hva som skulle skje om hun skader seg, men hun har tatt grep for å sørge for at arbeidstiden ikke blir altfor flytende. Hun ønsker å sette tydelige grenser for når hun er i arbeid og ikke.
– Jeg har prøvd å være litt bevisst på det, for det går jo litt over i hverandre. Jeg har forsøkt å lage rutiner som fungerer her hjemme.
Solberg Sandtrø erfarer i sin jobb hvilke økonomiske konsekvenser det kan få for privatpersoner dersom de blir arbeidsuføre og skaden ikke dekkes av yrkesskadeforsikringen.
– Om dine forsikringer dekker inntektstap ved fritidsskade, avhenger av hvilken forsikringsavtale du har. Noen har også forsikringsdekning for fritidsskader som er betalt av arbeidsgiver, men dette er unntaket. De fleste arbeidstakere har kun dekning gjennom den obligatoriske yrkesskadeforsikringen.
– Kan også være dekket av andre forsikringer
Presseansvarlig Synnøve Hjelle Halkjelsvik i Storebrand sier følgende om hvordan de definerer en yrkesskade:
– Definisjonen av en yrkesskade er lovbestemt, og hovedregelen er at hjemmekontor er et arbeidssted på lik linje med kontoret. For at en skade skal omfattes av en yrkesskadeforsikring må den ha skjedd i arbeidstiden og i forbindelse med arbeid for arbeidsgiver.
– Dekning fra yrkesskadeforsikring forutsetter at en skade eller sykdom har en årsakssammenheng med arbeidet, legger hun til.
Halkjelsvik er klar på at den uheldige personen må kunne dokumentere at skaden oppsto under arbeid. Sånn sett gir hjemmekontorbruken mer uklare skiller mellom arbeid og fritid.
– Derfor må det i enkelte tilfeller gjøres skjønnsmessige vurderinger, sier hun og fortsetter:
– Hvis en skade etter en slik vurdering ikke vurderes som en yrkesskade, kan den likevel være dekket av andre forsikringer. Noen arbeidsgivere har utvidede forsikringsordninger som i tillegg dekker fritidsulykker. Da vil forsikringen gjelde selv om skaden skjedde i forbindelse med en aktivitet som ikke er jobbrelatert.
